For at oppnå brannsikre bygg, er det viktig å benytte materialer som ikke gir et uforholdsmessig høyt bidrag til varmeavgivelse, røykproduksjon og dannelse av brennende dråper eller partikler når de brenner. I Norge er kravene til materialers brennbarhet gitt i veiledningen til byggteknisk forskrift. For å beskrive hvilke egenskaper materialene må ha, benyttes de såkalte Euroklassene. I denne artikkelen vil vi gå gjennom hva de ulike klassene betyr og gi eksempler på typiske produkter innenfor hver Euroklasse.
Klassifisering av materialers brennbarhet
Klassifiseringen av materialers brennbarhet beskriver hvordan materialer vil reagere i en brann. Klassene er definert i standarden NS-EN 13501-1 "Brannklassifisering av byggevarer og bygningsdeler".
Materialer klassifiseres i følgende kategorier:
- A1: Ikke-brennbare materialer som ikke bidrar til brannutvikling.
- A2: Materialer med meget begrenset brennbarhet.
- B: Materialer med begrenset brennbarhet.
- C: Materialer med moderat brennbarhet.
- D: Materialer med betydelig brennbarhet.
- E: Materialer med høy brennbarhet.
- F: Materialer som ikke er testet eller ikke oppfyller noen av de ovennevnte kravene.
Disse klassene blir tildelt ut i fra hvor mye varme materialet avgir, og hvor raskt varmeavgivelsen øker, når materialet brenner.
Tilleggsklasser: Røykproduksjon og brennende dråper
I tillegg til hovedklassene for brennbarhet, er det også definert tilleggsklasser for å si noe om hvor mye røyk materialet produserer-, og om materialet danner brennende dråper eller partikler når det brenner.
Røykproduksjon (s)
Røykproduksjon klassifiseres i tre nivåer:
- s1: Lav røykproduksjon
- s2: Middels røykproduksjon
- s3: Høy røykproduksjon
Brennende dråper/partikler (d)
Dannelsen av brennende dråper eller partikler klassifiseres i tre nivåer:
- d0: Ingen brennende dråper eller partikler
- d1: Begrenset dannelse av brennende dråper eller partikler
- d2: Betydelig dannelse av brennende dråper eller partikler
Eksempler på klassifisering med tilleggsklasser
Her er noen eksempler på hvordan materialer kan klassifiseres med tilleggsklasser:
- A2-s1,d0: Gipsplater – svært begrenset brennbarhet, lav røykproduksjon, ingen brennende dråper.
- B-s2,d0: Brannhemmende behandlet treverk – begrenset brennbarhet, middels røykproduksjon, ingen dannelse av brennende dråper.
- C-s3,d2: Isolasjonsmaterialer – noen typer isolasjon med brannhemmende belegg eller tilsatte kjemikalier kan oppfylle denne klassen.
Typiske produkter i hver Euroklasse
For å gi en bedre forståelse av hva disse klassene innebærer, gir vi her noen eksempler på typiske produkter innenfor hver euroklasse:
- A1:
- Naturstein (f.eks. granitt, marmor)
- Betong
- Stål
- Teglstein
- A2:
- Gipsplater
- Fibersilikatplater
- Noen typer isolasjonsmaterialer med lav brennbarhet (f.eks. mineralull)
- B:
- Brannhemmende behandlet treverk
- Noen komposittmaterialer brukt i interiør
- C:
- Treverk brukt i interiør som ikke er brannhemmende behandlet
- D:
- Standard trepaneler og parkett
- Plastmaterialer brukt i innredning
- E:
- EPS-isolasjon (ekspandert polystyren)
- Noen typer plastbelegg og folie
- F:
- Materialer som ikke har blitt testet for brennbarhet eller som ikke oppfyller kravene for noen av de andre klassene
- Enkelte typer plast- og skumprodukter
Hvorfor er klassifisering viktig?
Klassifiseringen av materialer etter deres brennbarhet, røykproduksjon og dannelse av brennende dråper er avgjørende for å sikre sikkerheten i bygninger. Ved å velge materialer med lav brennbarhet og røykproduksjon, samt minimal dannelse av brennende dråper, kan man redusere risikoen for rask brannspredning og røykutvikling, noe som gir personer mer tid til å reagere og komme seg ut hvis en brann skulle oppstå.
Oppsummering
For å sikre brannsikkerheten i bygg, må man unngå å bruke materialer som bidrar til høy varmeavgivelse, røykutvikling og dannelsen av brennende dråper. I Norge reguleres dette gjennom veiledningen til byggteknisk forskrift.
Materialers brennbarhet klassifiseres i henhold til EN 13501-1 med klassene A1 for ikke-brennbare materialer, til F for materialer som ikke møter noen spesifiserte krav. Euroklassene inkluderer også tilleggsklasser for røykproduksjon og brennende dråper, kategorisert fra s1 (lav røykproduksjon) og d0 (ingen brennende dråper) til s3 og d2 for de høyeste nivåene av henholdsvis røyk og brennende partikler.
Har du spørsmål om hvordan materialers brennbarhet og hvordan disse kan klassifiseres? Ta kontakt for mer informasjon!