Det er en kjent problemstilling at branner kan spre seg i utvendig fasade, via takfot og inn på kaldloft. Når brannen først når loftet, vil den ofte ha gode betingelser for å eskalere og spre seg videre. Dette skjedde da det oppsto brann utenfor et bygg i Trondheim, natt til 6. april. Nedenfor kan du se vår dronevideo fra brannstedet.
All filming er utført med tillatelse fra byggeier.
I Norge er det utbredt å bygge kalde loftskonstruksjoner, hvor klimaskallet går i etasjeskiller mot branncellen/etasjen nedenfor. For å unngå sopp- og fuktskader i takkonstruksjonen, må loftsarealet luftes. Dette har ofte blitt løst ved at takfoten er åpen i hele byggets lengde. Denne åpningen er imidlertid en rask brannspredningsvei.
Uavhengig av om brannen starter utvendig, eller om den starter innvendig og sprer seg ut gjennom et vindu, vil den kunne spre seg opp langs fasaden. Når flammene når takfoten, vil de kunne spre seg inn på loftet. Når brannen først sprer seg til loftet, vil man kunne få en kraftig eskalering.
I Norge har det vært vanlig å bygge rekkehus og blokker med åpne, luftede loft. Det har vært mange branner i slike bygg som har spredt seg fra én boenhet til det åpne loftet, og videre til de øvrige boenhetene. Dette er en problemstilling som også er omhandlet i byggereglene. I veiledningen til byggteknisk forskrift § 11-8, står det blant annet at:
Spredning av brann fra et vindu eller en annen åpning i ytterveggen til fasaden og videre via takfoten eller gesimsen til et kaldt loft eller brennbart tak, er en vanlig årsak til rask og omfattende brannspredning.
Der takfoten utføres som branncellebegrensende konstruksjon mot et kaldt loft hvor loftet er en egen branncelle, må utlufting etableres andre steder. Alternativt kan det benyttes lufteventiler med brannmotstand.
Videre er det en preakseptert ytelse at:
Med mindre byggverket har automatisk sprinkleranlegg, må takfoten - i hele lengden - utføres som branncellebegrensende konstruksjon for brannpåvirkning nedenfra.
Dette innebærer at brannrådgiveren må prosjektere takfoten med en brannmotstand på EI 30 i brannklasse 1-bygg, og EI 60 i brannklasse 2- og 3-bygg.
Å utføre takfoten med brannmotstand innebærer å gjøre den tett. Dette kan imidlertid hindre naturlig lufting av loftsrommet. Om hele loftsrommet er ett stort rom, kan ventilasjonsåpningene om mulig flyttes, eksempelvis til gavlveggene.
En annen måte å hindre rask spredning på loftet er å dele opp loftsarealet i flere brannceller. For rekkehus vil det eksempelvis være hensiktsmessig å trekke de vertikale brannskillene mellom boenhetene helt opp til taket, slik at de også deler av loftet. Erfaringsmessig er det imidlertid mange tilfeller hvor brannskillet ikke er blitt ført helt opp til taket, slik at røyk og varme lett kan komme seg forbi brannskillet. I så fall har ikke brannskillet på loftet noen funksjon.
Dersom man velger å dele opp loftet i flere brannceller, vil imidlertid lufting i gavleveggene være en dårlig løsning, fordi ikke alle boenhetene nødvendigvis har tilgang til en gavlvegg, og fordi man ikke får gjennomgående luftstrøm. I slike tilfeller kan det være nødvendig å benytte lufteventiler i takfoten som lukker automatisk når de blir utsatt for varme. Et eksempel på en slik ventil er Firebreather takfotventil fra Securo, som har en brannmotstand på 30 minutter (EI 30). Ved å bruke en slik ventil kan man opprettholde luftefunksjonen i normaltilstand, samtidig som man kan hindre eller bremse brannspredning til loftet.
Oppsummert kan man si at brannspredning gjennom utvendig fasade, takfot og kaldloft er et velkjent problem. For å unngå dette problemet kan man utføre takfoten med brannmotstand (evt. med takfotventil) og dele opp loftsarealet i flere brannceller. Alternativt kan man installere automatisk slokkeanlegg.
Ta kontakt om du har noen spørsmål til hva vi kan tilby innenfor brannteknisk prosjektering (RIBr), eller les mer om tjenesten.
Comments