Øyrekka folkehøgskole ligger i Mausundvær, ytterst i havgapet nord for Frøya. Folkehøgskolen ble etablert i 2022 og tilbyr linjer innen fiskeri og havbruk. I påvente av nytt skolebygg, leide skolen inn en lekter, som skulle fungere som internat og skole. Men før den kunne tas i bruk krevde kommunen dokumentasjon på at den oppfylte kravene til brannsikkerhet i byggteknisk forskrift (TEK 17).
Lekteren, Fjord Comfort, ble bygget i 1963 i Tyskland, og hadde etter en større ombygging i 1993 blitt brukt som flotell (flytende hotell) forskjellige steder. I forbindelse med at Øyrekka folkehøgskole leide lekteren, ble den ankret opp i Måøyhålet havn. Flere faktorer gjorde at lekteren ble omfattet av plan- og bygningsloven, og at bruksendringen (fra flotell til skole og internat) var et søknadspliktig tiltak. Kommunen krevde derfor dokumentasjon på at lekteren oppfylte kravene til brannsikkerhet, gitt i TEK 17.
Det virket nokså forunderlig at kravene i byggteknisk forskrift skal benyttes på en tysk lekter fra 60-tallet. Samtidig, forskriften er funksjonsbasert, og den gir et godt rammeverk for å vurdere brannsikkerheten, selv om en rekke av de preaksepterte ytelsene åpenbart ikke ville kunne oppfylles.
Vi tok en befaring på lekteren, for å få et inntrykk av hvordan den var bygget, hvilke materialer som var benyttet og hvordan rømningsstrukturen var. I utgangspunktet kunne man tenke at lekteren var bygget etter prinsippene og kravene som er gitt i SOLAS (Safety Of Life At Sea). Men SOLAS gjelder ikke for fartøy uten eget fremdriftssystem (motor), så vi kunne ikke være sikre. Ved å ta en befaring kunne vi undersøke konstruksjonene og bekrefte av SOLAS-prinsippene var fulgt. Spesielt var det viktig å kartlegge hvordan brannskillene var bygget opp. Vi måtte også undersøke isolasjonen som var benyttet for å estimere brannskillenes brannmotstand. Dessuten, å ta en befaring og se konstruksjonen med egne øyne, gir et helt annet inntrykk enn hva man får ved å studere plan- og konstruksjonstegninger.
Vi skulle utarbeide et brannkonsept i henhold til TEK 17, og måtte derfor betrakte lekteren som et bygg. Vi gikk derfor til verks på samme måte som vi ville gjort ved brannteknisk prosjektering av et hvilket som helst byggverk, men i og med at vi forventet en del fravik fra preaksepterte ytelser, bestemte vi oss for å plassere lekteren i brannklasse 4, og dermed dokumentere brannsikkerheten ved analyse.
For å dokumentere brannsikkerheten valgte vi å utføre en risikoanalyse i henhold til NS 3901 Krav til risikovurdering av brann i byggverk. Vi valgte også å legge preaksepterte ytelser for bygninger i brannklasse 2 til grunn så langt de passet.
En strukturert gjennomgang av mulige brannårsaker og brannscenarier for ulike deler av lekteren ble gjennomført. Bilder fra befaringen, samtaler med brukerne og planskisser av lekteren ble brukt som utgangspunkt for å kartlegge og identifisere de mest relevante brannscenariene. Hva var det som kunne føre til brann? Hvor kunne dette skje? Og ikke minst når kunne det skje? Det samme brannscenariet kan representere ulik risiko ut ifra om det inntreffer på dagtid eller nattestid, når alle ligger og sover. Ut fra dette endte vi opp med til sammen elleve brannscenarier vi ville vurdere nærmere. Noen scenarier omhandlet konkrete brannårsaker, mens andre omhandlet spesifikke arnested, uavhengig av brannårsak, eksempelvis brann i vaskemaskin/tørketrommel på vaskerom på nattestid og brann på lugar på nattestid.
Hvert scenario ble deretter kategorisert ut i fra sannsynlighet og konsekvens. Dersom risikonivået ble vurdert å være "høy" eller "svært høy", måtte vi gjøre tiltak for å redusere risikoen. Etter at vi hadde definert ulike tiltak, gjentok vi risikovurderingen, helt til vi hadde nok tiltak slik at restrisikoen var akseptabel.
Noen av fravikene omhandlet ugunstig branncelleinndeling eller for lav ytelse på branncellebegrensende skillekonstruksjoner. Dersom det hadde vært snakk om et bygg hadde relativt enkle løsninger vært å oppgradere konstruksjonene eller etablere nye konstruksjoner. Dette er ikke like enkelt på en lekter, hvor mange av konstruksjonene er sveiste stålskott og -dekk. For å redusere risikoen for brann i de elleve scenarioene, ble det derfor etablert både tekniske og organisatoriske tiltak for å redusere sannsynligheten for antennelse, og konsekvensene av branntilløp.
Gjennom grundig befaring og risikoanalyse har vi utarbeidet vi en helhetlig branndokumentasjon, eller brannsikkerhetstrategi, for Øyrekka folkehøgskole, og endt opp med skreddersydde tiltak som tar hensyn til lekterens særegenheter. Med denne dokumentasjonen har folkehøgskolen fått godkjent bruksendring, og alle involverte på Øyrekka folkehøgskole kan nå se frem til trygge og givende læringsopplevelser om bord på lekteren, som kan sies å være litt annerledes enn de tradisjonelle skolebygningene vi er vant til.